Fransk kunst på Nasjonalgalleriet, del 1: maleriene [fr]

Nasjonalgalleriet i Oslo har kunstverk fra flere av de store franske mesterne som Monet, Gauguin, Cézanne, Delacroix, Courbet og Manet. Gjennom anskaffelsen av disse franske maleriene, enten de er museets egne kjøp eller gaver fra gode venner, gikk Nasjonalgalleriet fra å være et annenrangs museum, til å bli et museum av internasjonal klasse fra slutten av 1800-tallet

For å bli bedre kjent med historien bak den franske kunstsamlingen på galleriet fikk Frankrikes ambassadør til Norge, Jean-François Dobelle, en omvisning av kunsthistoriker og mangeårig kurator ved Nasjonalmuseet, Nils Messel.

JPEG - 99.1 ko
L’ambassadeur, Jean-François Dobelle, et l’historien de l’art, conservateur et auteur, Nils Messel.
Crédits photo: Beate Orten, Nasjonalgalleriet

Nils Messel har skrevet boken “Franske forbindelser” som handler om nettopp de forbindelsene som gjorde at franske kunstverk fant veien til Norge, i løpet av perioden fra slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Boken ble gitt ut i fjor i anledning 100års jubileet til foreningen Nasjonalgalleriets Venner som har mye av æren for den store samlingen av franske malerier som henger på museet i dag. “Dette er jo en historie som har fått alt for liten oppmerksomhet”, sier Nils Messel da ambassadøren spør hvordan han fikk idéen til å skrive boken. “Det er en sentral del av Nasjonalgalleriets historie og jeg ble grepet av hvor mye man måtte jobbe for å anskaffe franske malerier”, forteller han.

Tøffe tider

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1837. På denne tiden var Norge i en nasjonalromantisk periode og det typisk norske var viktig. Selv om idéen med museet opprinnelig var å sette sammen en samling utenlandsk kunst, ble norske malerier prioritert, noe som gikk utover kunstinnkjøp fra Frankrike og andre land forøvrig. Man vet at et titalls malerier fra Frankrike ble kjøpte inn rundt 1840, men ingen av disse fikk særlig oppmerksomhet. Det første franske bildet som Nasjonalgalleriet skaffet etter 1840, derimot, var “Studie av en ung mann” av Thomas Couture som galleriet kjøpte i 1888 av en privat eier, på billigsalg, for 300 kroner.

Inspirasjon fra Paris

JPEG - 17.1 ko
Claude Monet, Etretat (Regnvær), 1886.

Under omvisningen forteller Nils Messel at den norske interessen for fransk kunst fikk en oppblomstring rundt 1870. “Etter å ha hatt nære relasjoner med det tyske kunstmiljøet, gjorde blant annet Preussens invasjon av Danmark at nordmenn heller så til Frankrike”, forklarer han. I Paris i begynnelsen av 1880-årene arrangerte kunstnerne sine egne utstillinger ved Salon de l’Académie des beaux-arts. Inspirert av trendene i det parisiske kunstermiljøet, åpnet norske kunstnere salong i Oslo som etterhvert fikk navnet Høstutstillingen. Paul Gauguin, Claude Monet, Edgar Degas og Camille Pissarro hadde alle gjesteopptredener på høstutstillingen mot slutten av 1800-tallet og derfra ble flere malerier kjøpt opp av Nasjonalgalleriet. Claude Monets “Regnvær” (Etretat) som henger på Nasjonalgalleriet i dag, var ett av disse.

En frankofil museumsdirektør

JPEG - 17.5 ko
Paul Cézanne, Nature morte: pot à lait et fruits sur une table (Oppstilling med frukt og mugge), ca 1890.

Nasjonalgalleriets første direktør (1909) het Jens Thiis og han hadde en forkjærlighet for to ting: Edvard Munch og fransk kunst. “Jens Thiis var den første som fikk i gang en prosess med å kjøpe inn franske bilder”, opplyser Nils Messel. Den unge museumsdirektøren reiste til utlandet for å kjøpe inn bilder til galleriet. Etter at museet hadde skrapt sammen alt som var av oppsparte midler, hadde han med seg hele 16.364 kroner og 51 øre.

Men fransk kunst var dyrt. Det første bildet Jens Thiis gikk til innkjøp av var “Oppstilling med frukt og mugge” av Paul Cézanne til 25.000 francs. Budsjettet sprakk og nedbetalingen var en bekymring han valgte å utsette. Det viktigeste var å få bildet til Norge. Like etter gikk han også til innkjøp av “Selvportrett” av Vincent van Gogh for 10.000 francs.

JPEG - 1.1 Mo
M. Nils Messel et M. l’ambassadeur, Jean-François Dobelle, devant un portrait de Vincent van Gogh (Selvportrett), 1890

1. verdenskrig

Under 1. Verdenskrig var Skandinavia nøytralt, var uten store militære utgifter, og opplevde et økonomisk kjempeløft. Norge, Sverige og Danmark ble plutselig Frankrikes beste marked da Tyskland og USA, som tidligere hadde utgjort Frankrikes viktigeste kunder, ble for opptatt med andre gjøremål. Private pengegaver begynte å rulle inn til museet og tillot Jens Thiis som endelig å kjøpe den type malerier han hadde hatt lyst på i flere år. Blant annet ble Edgard Degas “Dame med hund” gitt i gave fra en rik skipsreder i 1918.

Nasjonalgalleriets Venner

JPEG - 16.6 ko
Pablo Picasso, Le pauvre ménage (De fattige), 1903

I 1917 samlet museets rike venner seg om en museumsforening som skulle bygge opp et fond for innkjøp av utenlands kunst. Foreningen fikk navnet Nasjonalgalleriets Venner, og gavene deres ble etterhvert så mange at de fikk en egen sal på museet. Foreningen fyllte Nasjonalgalleriet med kunst av franske navn som Cézanne, Monet, Manet, Courbet, Picasso og Matisse. Det aller første bildet vennene anskaffet var Pablo Picassos “De fattige” (Le pauvre ménage) i 1918. “Min absolutte favoritt er « Mme Manet i vinterhagen », men hun er til utlån for øyeblikket”, sier Nils Messel. Edouards Manets portrett av sin kone, Suzanne, ble kjøpt av Nasjonalgalleriets venner fra Paris i 1918 for 85.000 kroner. Dette ble det høyeste beløpet som noen gang ble betalt for ett enkelt maleri i denne perioden.

Nasjonalgalleriets Venner eksisterer fortsatt i dag og i salen deres står navnet skrevet i gull. På veggene henger det derimot ikke bare franske bilder lenger. Ambassadøren spør om det fortsatt er stor interesse for fransk kunst blant nordmenn. « Det er fortsatt en stor interesse blant nordmenn for fransk kunst », mener Nils Messel, men legger til at det nok først og fremst dreier seg om historisk kunst.

JPEG - 1.3 Mo
La salle des amis de la Galerie nationale/"Nasjonalgalleriets Venners sal"

Den utfyllende historien om de franske bildene på nasjonalgalleriet kan leses i boken «Franske forbindelser. Kunst, kapital og konjunkturer i Norge rundt 1. Verdenskrig”,(2017) skrevet av Nils Messel - en bok vi anbefaler på det varmeste.

Fotokreditering (hvis ikke annet er oppgitt): Den franske ambassaden i Norge, presseavdelingen.

Her er flere bilder fra omvisningen:

JPEG - 4.7 Mo
Crédits photo: Beate Orten, Galerie nationale

JPEG

JPEG - 511.1 ko
Crédits photo: Beate Orten, Galerie nationale

JPEG

publisert den 20/08/2018

Til toppen av siden