Fransk kunst på Nasjonalgalleriet, del 2: skulpturene [fr]

Dette er den andre delen av miniserien Fransk kunst på Nasjonalgalleriet. Denne gangen handler det om de franske skulpturene og hvordan de fant veien til Oslo rundt slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Skultpurmuseet

JPEG - 17.9 ko
Antonin Carlès, "Abel Mort". (Kilde: Messel)

Visste du at det lenge fantes et eget museum for skulpturer i Oslo? Skulpturmuseet holdt til i 1. etasje i lokalene der Nasjonalgalleriet er i dag, og leide ut 2. og 3. etasje til Nasjonalgalleriet. I 1903 ble disse to museene slått sammen. Samlingen til Skulpturmuseet bestod for det meste av avstøpninger av kunstverk fra antikke Hellas og rommeriket, men med den økonomiske oppsvingen i 1890-årene fikk museet også ambisjoner om å anskaffe fransk kunst. Christiania Samlag for Handel og Brændevin donerte i 1893 et bidrag som førte til innkjøp av skulpturer av flere av de store samtidskunstnerne: Jeanne D’Arc av (Jeanne D’Arc à Domrémy) av Henry Chapu, Den første begravelse (Les premières funerailles) av Louis-Ernest Barrias, Den Sårede Hund (Le chien blessé) av Emmanuel Fremiet og Den døde Abel (Abel mort) av Antonin Carlès. Skulpturene var riktignok gipsavstøpninger av orginalene som befant seg på Musée du Luxembourg, men som kopier av kjente kunstverk vakte de stor interesse.

Auguste Rodin inntar Nasjonalgalleriet

JPEG - 16.8 ko
Auguste Rodin, "Victor Hugo" (kilde: Messel)

Selv om skulpturer først og fremst hørte til i førsteetasjen, ervervet også Nasjonalgalleriet enkelte verk av franske billedhuggere. Den norske maleren Fritz Thaulow var bosatt i Paris og fungerte ofte som mellommann mellom det norske og et det franske kunstermiljøet. Gjennom sin gode venn Auguste Rodin fikk han tak i noen avstøpninger av Camille Claudels “Ung pike” som Thaulow ga Nasjonalgalleriet i gave i 1897. Dette var en av galleriets aller første skulpturer som var laget av en utenlandsk billedhugger.

Vennskapet Thaulow hadde til Rodin skulle gi galleriet flere fordeler. På utstillingen nordmannen arrangerte i Oslo i 1899 stilte Rodin blant annet ut et monument av Viktor Hugo. Han hadde fått i oppdrag av den franske stat å lage en avbildning av den kjente franske forfatteren, og dette var hans femte utkast. I etterkant av utstillignen ble også denne skupturen gitt i gave av Thaulow til Nasjonalgalleriet.

JPEG

Vandreutstillingen, “Udstilling af franske kunsteres arbeider”, som ble satt opp på galleri Blomquist i 1898, førte til nye innkjøp. Både Kilden (La Danaide) og Tenkeren av Auguste Rodin ble anskaffet av Nasjonalgalleriet under deres stopp i Oslo; Kilden i gips og senere omstøpt til bronse, og Tenkeren i bronse.

JPEG

Den franske kunsten som Skulpturmuseet hadde skaffet hadde hatt sin storhetstid på 1870 – 1880-tallet. Nye tider og endringer i publikums interesser gjorde at de første skulpturene etterhvert måtte vike for å gi plass til de nye moderne billedhuggere som Auguste Rodin, Camille Claudel og Constantin Meunier. Skulpturene av de første franskmennene, som Chapu og Barrias, ble derfor plassert i museets magasiner, der de har vært oppbevart siden.

Den franske sal

Det finnes enda en skulptursamling på Nasjonalgalleriet, like inn til høyre fra hovedinngangen, i Den franske sal. I dag rommer salen museumscaféen, der det serveres retter inspirert både av det franske og det skandinaviske kjøkken. Franske, søte kaker og patisserier er på menyen og akkompagneres av et stort utvalg te. Tidligere har Den franske sal vært både kontorlokaler og utstillingssal for antikke skulpturer.

JPEG

Navnet på salen kommer av den store samlingen av 1600- og 1700-tallsskulpturer som ble gitt i gave til muséet av Frankrike på 1920-tallet. Salen stod ferdig i 1923 og ble innredet med inspirasjon av Verseillansk barokklassisisme som skulle stå i stil med de franske gavene og gi de en verdig innramming. Oppdraget med å innrede ble gitt til arkitekt Arnstein Artsen som utsmykket salen med stukkmarmor i grønt, franske liljer som radiatorskjermer, og ekte eikeparkett på gulvet.

Veggene prydes av relieffer med kvinnefiguerer fra Jean Goujouns berømte “De usyldiges fontene ” (La fontaine des innocents) som først ble satt opp i Paris i 1547. I vinduskarmene står tre byster av franske historiske personligheter. Helt til venstre står en av kongens personlige malere og Direktør av Det kongelige akademi for maleri og skulptur, Pierre Mignard, laget av billedhugger Martin Desjardins. Felix Lecompte sin portrettering av Dronning Marie Antoinette, kjent for sitt utspill om kaker (brioche) til folket da det ikke fantes mer brød, er plassert i midten. Til høyre står Antoine Coysevox sitt portrett av militærkommandant Le Grand Condé som tilhørte den kongelige Bourbon-slekten. Skulpturene, som ble avstøpt i Louvre der forøvrig orginalene befinner seg den dag i dag, gir rommet et helt spesielt majestetisk preg. Ikke rart salen omtales som Oslos vaksreste spisested.

Denne artikkelen presenterer bare et utvalg av skulpturene på Nasjonalgalleriet. For hele kunstsamlingen, se galleriets hjemmesider.

Den utfyllende historien om de franske skulpturene på Nasjonalgalleriet kan leses i boken « Franske forbindelser. Kunst, kapital og konjunkturer i Norge rundt 1. Verdenskrig”(2017) skrevet av Nils Messel - en bok vi anbefaler på det varmeste.

publisert den 30/07/2018

Til toppen av siden