Utstillingen "Med lukkede øyne" - Munch og Gauguin [fr]

Ambassadør Jean-François Dobelle besøkte utstillingen Paul Gauguin - Edvard Munch "Med lukkede øyne/With eyes closed" på Munchmuséet i Oslo

Samtale med Jean-François Dobelle, Frankrikes ambassadør til Norge

JPEG

Først og fremst vil jeg få takke Munchmuséet i Oslo for den flotte utstillingen “Med lukkede øyne/With eyes closed”, som på ny, etter de tidligere utstillingene med Munch-Van Gogh og Munch-Madame Bovary, viser frem verkene til en fransk kunstner. Jeg håper å få se flere av denne typen prosjekter i fremtiden, særlig i forbindelse med åpningen av det nye Munchmuséet i 2020. Disse utstillingene illustrerer det utmerkede kulturelle og kunstneriske samarbeidet mellom våre to land.

To paralelle skjebner

På en bemerkelsesverdig god måte, belyser utstillingen de mange fellestrekkene mellom Paul Gauguin og Edvard Munch, både fra de private og de kunstneriske livene deres. De var begge særlig produktive i perioden mellom 1885 og 1904, da de malte flesteparten av sine mest kjente verker. Karrieren til Munch var forøvrig flere år lenger enn Gauguin sin. Edvard Munch begynte å male allerede i 20års alderen, mens Paul Gauguin begynte ikke før fylte 34 etter å ha gitt opp sin stilling som aksjemegler. Mye av arbeidet til Munch er inspirert av den eldre Gauguins arbeid, men ikke omvendt. De to kunstnerne skal aldri ha møttes, selv om de vanket i de samme miljøene i Paris der Munch oppholdt seg i flere perioder. Deres veier møttes heller ikke i København der Gauguin bodde i 1883 med sin danske kone og sine fem barn, og der Munch I 1903 gjennomgikk en dyp depresjon og bodde på et privat pleiehjem for sine psykiske og fysiske plager.

Malingen og kunsten var det viktigeste i livene til begge to. De hadde en sterk tilknytning til frihet hvilket uttrykkes gjennom begges valg av radikale liv. Paul Gauguin forlot frivillig og bevisst sin familie og den vestlige sivilisasjon til fordel for sin interesse i det eksotiske (han reiste til Martinique og Panama i 1887, så til Fransk Polynesia fra år 1893). Han endte livet sitt syk og i fattigdom. Munch, på sin side, giftet seg aldri og oppsøkte anarkistiske miljøer som ung, til tross for hans tradisjonelle og religiøse utdannelse. Han oppnådde også suksess mens han levde, noe som tillot ham å bevare overklasselivsstilen fra barndommen.

JPEG

Jeg legger også merke til personlige likheter mellom de to malerne. Av natur plaget og ganske voldelig, gjorde Gauguin et forsøk på å ta sitt eget liv og hadde en voldsom krangel med sin venn van Gogh i Arles i 1888. Munch hadde turbulente forhold til sine elskerinner, særlig Tulla Larsen, som endte med en skyteepisode der hånden hans ble skadet under en krangel.

Deres metafysiske bekymringer kommer til uttrykk i begge kunstrernes arbeider. For å illustrere dette, vil jeg trekke frem tittelen på Gauguins maleri “Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor skal vi ? », og Munch sin billedserie Livsfrisen. På mange måter markerer Edvard Munchs arbeid tilkomsten av psykiatri i malerkunsten.

En siste bemerkning er at Munch reiste mye i sine unge år (blant annet hadde han tre opphold i Paris), men han forlot aldri Europa. Gauguin, derimot, var svært bereist allerede fra ung alder, først til Peru som barn, så verden rundt om bord i handelsskip som ung voksen.

Forgjengere til moderne kunst

Arbeidet til de to malerne er, for det første, preget av overgangen fra impresjonismen til symbolismen. Som uttrykk for symbolske verdier, finner man ofte mennesker i de mange landskapsmaleriene til Munch, og dyr i de eksotiske landskapene til Gauguin. De var begge dyktige i deres bruk av farger, men Munch favoriserte spesielt kalde nyanser og farger som blå og grønn, mens Gauguin foretrakk varmere toner som gul og rød. Slik sett reflekterer Munch sine bilder et mørkere og mer tragisk syn på eksistensen enn bildene til Gauguin. Ettersom Munch er ansett, med rette, som en av fedrene innen den tyske ekspresjonismen, kan man si at Gauguin er en av pioneerene innen primitivisme. Sine opphold i Bretagne og så senere i Polynesia, markerer en fasinasjon for en “rå”, primitiv, kunst.

I bildene deres er det visse sterke temaer som går igjen; kvinnen, mødre, livets alder, det mystiske og tilstedeværelsen av hav. Flere av maleriene stilt ut ved siden av hverandre på utstillingen, Munchs “Adam og Eva” og Gauguins “Flukt”, eller Munchs “Pubertet” og Gauguins “Jenta med viften”, illustrerer svært godt eksistensen av felles inpirasjonskilder hos de to kunstnerne. Her kan man og også trekke frem de grafiske trykkene med portrettet av poeten Stéphane Mallarmé.

JPEG - 56.8 ko
"Adam et Eve" de Munch (à gauche) et "La fuite" de Gauguin (à droite)

Begge var ensomme genier og deres arbeid gjenspeiler på perfekt vis Emil Zolas refleksjon om kunst, « et stykke av skapelsen sett igjennom et temperament ». De var også begge opptatt av å ikke immitere, men av å skape, både i sine malerier og i sine grafiske trykk. Munch og Gauguin befinner seg i hjertet av overgangen mellom impresjonismen og modern kunst, hvor de var, sammen med Cézanne og Monet, de viktigeste grunnleggerne. Utstillingen “Med lukkede øyne/With eyes closed” illustrerer utmerket godt denne sentrale utviklingen i kunstens historie.

Utstillingen Munch-Gauguin « Med lukkede øyne/With eyes closed » er å se på Munchmuséet I Oslo frem til 22 april 2018. For mer informasjon, se museets hjemmesider

publisert den 03/04/2018

Til toppen av siden